Reisebrev: Oslo - Bergen på ski 2021


2. januar 2021 startet jeg min ekspedisjon fra Oslo til Bergen på ski med pulk. Jeg ønsket å gjøre dette på egenhånd for å kunne kjenne på hvordan jeg taklet ensomhet, kulde og «korte» dager. Fridtjof Nansen gikk fra Voss til Hønefoss i 1884 for å delta på Husebyrennet, og etter å ha lest hans beretninger begynte jeg å drømme om å gjøre det samme. Jeg hadde imidlertid lyst til å gå fra døra hjemme og hele veien til Bergen sentrum. Jeg gikk i 2 uker og 2 dager, og jeg bestemte meg tidlig for å avslutte på Voss på grunn av lokale anbefalinger, stor snøskredfare og lite snø rundt Bergen. Nansen satte seg tross alt på toget fra Voss.

 

02.01-04.01: Første etappe mot Ringkollen/Hønefoss

2. januar 2021 klokken 14:00 startet jeg å gå fra hagen hjemme. Turen startet i nærheten av Sognsvann, og målet var å komme opp til Ullevålseter. Det er greit å starte rolig. Det ble mørkt tidlig, og allerede i 15-tiden hadde lyset forsvunnet. Søndag 3. januar var det solfylt og stappfullt i skiløypene! Jeg måtte alltid holde et øye med pulken, og det var et ordentlig slit å komme seg opp de bratte kneikene fra Ullevålseter mot Kikut - pulken var altfor tung. Dag 3 startet med å gå gjennom et vanskelig terreng. Det var mye løssnø og flere vendinger for å få med meg både pulk og sekk. Det var utfordringer som trær som lå midt i løypa og bekker jeg måtte krysse, og jeg kom også over et ferskt tilholdssted for opptil mange elger, som trolig nettopp hadde flyktet da jeg kom forbi. Jeg ankom til slutt Langlia, der jeg ble møtt av en snødekket vei. Jeg fulgte veien helt opp til Ringkollen og slo leir der. Det ble i overkant av 30 kilometer denne dagen.

En kald natt mellom Hønefoss og Krøderen
En kald natt mellom Hønefoss og Krøderen


05.01-06.01: Fra Hønefoss mot Krøderen og Norefjell

Det er vanskelig å komme seg fra Ringkollen og forbi Hønefoss sentrum med pulk. Jeg ble derfor kjørt til Ask gjennom Hønefoss sentrum. Jeg gikk langs en vei de første kilometerne, og kavet meg fremover -  blytungt. Jeg gikk omtrent 200 meter på en halvtime, og motivasjonen sank - hvorfor gidder jeg dette? Jeg slo leir, og temperaturen var nede i 25 minusgrader. Mer løssnø og lite oppkjørte løyper gjorde at jeg dagen etter slapp meg ned til hovedveien, for å gå derfra. Jeg ble kjørt forbi Noresund sentrum og var oppe på fjellet klokken 21:00. Det ble altså en lang dag, og jeg kjente at kroppen trengte en pause.


07.01-08-01: Fra Norefjell mot Eggedal

Jeg våknet opp til fantastiske

forhold. Det var sol, vindstille og 10 minusgrader. Jeg skulle gå til Eggedal og ta meg inn på en

hytte der. Det begynte å bli lite tid da jeg ikke spente på meg skiene før klokken var 12:00.

Vinden tok seg opp og det ble kaldere utover dagen - gradestokken viste på et punkt -25 grader.

Etter en dag med høyt tempo og lite pauser ankom jeg hytta klokken 18:00. Det hadde vært en

strabasiøs og mørk ferd ned fra fjellet ettersom hodelykten min sluttet å fungere. Jeg fyrte opp i

vedovnen og bestemte meg for å ta en hviledag her. Jeg trengte å planlegge ruten videre,

restituere og ikke minst reparere hodelykten. 



09.01-12.01: Fra Eggedal mot Sangefjellet

Turen over Norefjell var preget av kremetapper i fantastiske skiløyper. Det ble lange etapper, og jeg gikk 90 kilometer på 3-4 dager. Det ble også en del vind da jeg ofte sov på 1000-1200 meter over havet. Det var klarvær, noe som også gjør det kaldere. Jeg opplevde temperaturer mellom 20 og 30 minusgrader, men ble imidlertid motivert av å gå vestover igjen etter flere dager med nordlig kurs. Dagene gikk fort, og tirsdag 12. januar ankom jeg Sangefjellet. Der ble jeg tatt imot med reinsdyr til middag og øl. Jeg hadde planlagt et stopp her for å legge fra meg utstyr jeg ikke trengte videre og over tregrensa. Øks, isbor, søppel, fuel, tarp og noen bøker ble lagt igjen på hytta - hele 8 kilo.


13.01-15.01: Fra Sangefjellet til Finse

Nå kom etappen jeg hadde gledet meg

mest til! Jeg skulle gå fra Sangefjellet til

Geilo og videre til Haugastøl, og deretter

følge Rallarvegen hele veien opp til Finse.

Første etappe ble 15-20 kilometer. Fra

Sangefjell over Sangenuten til Kikut. 8

kilometer i løssnø gikk nå en del fortere

ettersom pulken var mye lettere. Jeg så

Hallingskarvet for første gang –

motivasjonsboost uten like. Jeg hadde sett

Hallingskarvet på kartet i mange måneder,

og nå så jeg rett på det i solnedgangen.

Jeg feiret med å spise en hel Nidar

Favoritter på en halvtime. Neste dag gikk

forbi Geilo sentrum og kjøpte med meg

noen sjokoladeplater og en pakke boller.

Jeg begynte å kjenne på en konstant sult. Jeg spiste godt, men jeg gikk ned i vekt hver eneste dag. Dette var noe jeg merket ved at jeg måtte stramme hoftebeltet mer og mer.

Videre gikk turen opp på fjellet. Det var hardt å gå opp slalåmbakkene med pulk. På toppen var det et skilt mot Haugastøl. 21 kilometer langs Hallingskarvet, det kan ikke bli bedre! Jeg hadde i tillegg griseflaks med været. Sol og lite vind, samt ingen skodde å se. Da det ble bekmørkt i 16-tiden var jeg fortsatt 6 kilometer unna Haugastøl, men jeg var fast bestemt på å komme meg ned fra høyfjellet da det fort kunne bli dårlig vær. Det hjalp ikke at hodelykten sluttet å fungere 4 kilometer fra Haugastøl -dekselet til batteriene hadde knekt av! Jeg måtte teipe hodelykten og reparere den i mørket. Det gikk en halvtime og svetten kjentes ut som et islag rundt kroppen. Det var bare å få på seg skiene igjen og starte å gå. Jeg var ikke i teltet før 19-20-tiden, men jeg var nå på Haugastøl.

Solnedgang ved Hallingskarvet
Solnedgang ved Hallingskarvet
Fra Finse mot Hallingskeid
Fra Finse mot Hallingskeid

Neste dag gikk jeg på Rallarvegen, hvor jeg ikke tror det er mange som har gått med ski og pulk før. Jeg møtte på noen hyttefolk oppover som ga meg kvikk lunsj og gode råd for veien videre. Det ble en av de kaldeste dagene hittil, og alle batterier døde av å være ute i noen sekunder. Nå handlet det bare om å komme fram til Finse, der Nansen, Amundsen og Scott trente mye i sin tid. Det var en ordentlig milepæl da jeg skimtet de første hyttene og lysene. Jeg kom fram i 17-tiden, og var sliten både psykisk og fysisk – jeg hadde tilbakelagt 200 kilometer på 7-8 dager med pulk. Jeg hadde egentlig planer om å sove på Finse 1222, men jeg visste på forhånd at både Finsehytta og hotellet var stengt på grunn av korona og renovering. Jeg spurte vaktmesteren på Finse hvor jeg skulle krysse toglinjen, ettersom jeg ønsket å sette opp teltet på den andre siden. Han så nok på meg at jeg var veldig sliten, og tilbød meg å sove på Brebua (DNT-hytte som ble satt opp da Finsehytta startet med renovering). Jeg takket gledelig ja til det tilbudet. Det toppet seg da han kom tilbake med to rød-colaer. For en mann! På Brebua møtte jeg to karer som var på ferie. Det første de sa var; - «lyst på tequila?». Jeg kjente det etter første knerten.

 

16.01-18.01: Siste del av turen

Jeg fikk besøk i to dager av Tom Nygård. Han gikk med meg fra Finse til Hallingskeid, og det var fint å ha med seg en annen, både for motivasjonens skyld og fordi vi skulle gå i skredfarlige områder. Og snakk om å ha flaks med været! Det skulle imidlertid ikke vare hele dagen, og da vi nærmet oss Hallingskeid begynte det å blåse opp. Vi ankom Hallingskeid i 17-tiden og gikk sakte oppover mot DNT-hytta med håp om at den skulle være åpen. Det var 15 m/s på dette punktet og det var derfor godt at hytta ikke var låst. Vi fyrte opp i vedovnen, leste bok og spiste godt med mat. Neste dag skulle vi starte tidlig å gå over Vossaskavlen til Upsete. Vi var av gårde klokken 09:00, og det var mye vind denne dagen også. Skodda lå som et lokk over landskapet, men vi ga det imidlertid en sjanse med håp om at skulle lette litt. Det var håpløst, og det hadde ikke vært forsvarlig å gå opp til 1500 meter over havet i det været. Vi hadde ikke dekning, så jeg måtte ringe på satellittelefon for å høre værvarslet. Det var meldt like dårlig og dårligere vær de neste syv dagene, og vi valgte derfor å ta tog rundt fjellet på kvelden. De siste

20-30 kilometerne gikk langs en bilvei. Det var ordentlig rart og trist da jeg var ferdig

i 14-tiden den 18. januar. Jeg hadde ankommet Urdland stasjon og det var ikke lenger

snø på veien. Jeg ble møtt med pizza, øl og sjokoladefondant i Bergen.

 

Jeg har vært hjemme i 3 uker nå, og jeg må si at jeg lengter etter å være på

ekspedisjon. Det er noe med det å leve i nuet, være borte fra alle bekymringer og

glede seg over alle naturopplevelser. Jeg likte også slitet, de harde mentale prøvelsene

og stillheten. Men jeg skal innrømme at det er godt å ha varme i gulvet! Jeg husker

imidlertid hver eneste dag i detalj, fra 2. januar til 18. januar. Det hadde jeg ikke

gjort om jeg hadde ligget på sofaen. Det er minnene vi til slutt sitter igjen med.

Norefjell
Norefjell
Øyblikket jeg så Hallingskarvet for første gang
Øyblikket jeg så Hallingskarvet for første gang
Ved Finse
Ved Finse