Elbrus

Elbrus

Russland, 6962 meter

REISEBREV

 

Oppdatering #1 Elbrus:

“Igår startet vi å gå fra hotellet (2200moh) kl 1200. Sekkene veide rundt 30kg og det var et greit stykke på vei fra Cheget til Terskol. I Terskol gjorde vi siste innkjøp av nødvendigheter før vi startet på stigningen opp østsiden av fjellet. Vi har valgt en annen rute en normalen pga finere terreng, og mer spennende trase. Her er det svært få andre personer og vi fant en nydelig teltplass på 3000moh. Etter å ha slått opp telt og spist middag i solsteiken gikk vi en cach and carry (akklimatisering med transport av utstyr) opp til 3450moh. Deretter spiste vi kvelds og gikk til sengs.”

Oppdatering #2 Elbrus:

“Hei igjen. Vi våknet imorges til strålende sol etter en natt med minusgrader, spiste god frokost, rev telt og satte avgårde oppover fjellsiden. Sekkene var lettere etter gårsdagens cache and carry men fremdeles nokså tung. Vi tok oss god tid oppover og var ved det utplasserte utstyret på 3450moh etter ca 2.5t. Dagen startet i shorts men på 3450 måtte vi skifte til bukser og skalljakker. Vinden økte og temperaturen sank til ca 10 grader. Vi fortsatte videre til 3650moh hvor vi spiste lunch og drøste litt i solveggen. Solen tar godt her!! Deretter fortsatte vi de siste 50m til Ice Camp på 3700moh hvor vi nå ligger til imorgen Mandag. Eneste andre mennesket vi har truffet på denne siden av fjellet er en enslig russer. Han skal snu her, gå ned og ta heisen opp normalruten. Vi krysser breen imorgen. “

Oppdatering #3 Elbrus:

“Hei, Idag har vi gått fra Ice camp til Diesel hut på 4200moh. Denne strekningen har stort sett vært på isbre hvor vi har snirklet oss oppover i taulag. De fleste sprekkene er synlige men ved enkelte tilfeller har vi gått igjennom snøbroer. Da kun til låret. Vel oppe ved diesel hut etter ca. 3.5t gange blir vi møtt av snøscootere, preppemaskiner, mye mennesker og fryktelig mye boss.

På et tidspunkt stoppet en preppemaskin utenfor teltene våre hvorpå 2 russiske menn og en dame iført småsko og jeans tok bilder og skålte i noe som kunne minne om whisky. Dette er ikke noe vi verken liker eller er vandt til men det setter en ekstra smak på turen. Alle 6 føler seg ved godt mot og er fin i formen. Dagens etappe tok nok litt på men det er utrolig hva litt mat, vann og hvile kan gjøre. Mett og god ligger vi nå i teltene og hører på vinden. Morgendagen blir rolig.”

Oppdatering #4 Elbrus:

“På Dag 4 i de russiske fjell har vi opplevd noe av hva fjellet har å by på hva gjelder Vær. Det har vært kontinuerlig vind og snø/hagl i campen hele dagen. Vi bor fremdeles i leir på 4200 og gikk akklimatiseringstur opp til 4750 nesten ved Pashtukov Rocks. Her var vinden rundt 55kmt og haglet pisket i ansiktet. Vel nede i camp og resten av dagen gikk diskusjonen stort sett på om vi skulle gå natt til onsdag eller ei. Vi snakket med alle vi traff og fikk tilsendt værvarsler hjemmeifra. Rundt kl ett inatt endte konklusjonen på å vente. Dette var nok riktig avgjørelse da ingen vi har sett klarte toppen i natt.”

Oppdatering #5 Elbrus:

“Dag 5 (onsdag) våknet vi til bedre forhold og skyene har lettet utover dagen. Vi bruker onsdagen til å slappe av, spise og forberede oss på en tung natt til torsdag. Det er da det er best vær vindu og vi blir nok ikke alene om å gå. Frokosten strakk idag ut i lengste laget da vi satt oss ned til våre nyervervede polske venner i en steinbygning kalt Hotel. De prøvde på toppen i natt pga tid til rådighet men kom ikke høyere enn 4800 da vinden ble for sterk.

I skrivende stund ligger vi å drøser i solsteiken i campen, i noe som minner om norsk påske. La oss håpe dette vedvarer utover natten og morgendagen.”

Oppdatering #6 Elbrus:

“Dag 6 – en lang dag. Alarmen ringte kl 01.20 natt til torsdag. Topptursekkene var pakket og klar. Alle seks lå og ventet spent i hver sin sovepose. Ole og morten kokte vann til et siste måltid før toppstøtet. Havregrøt. Det var lys og lyd fra flere av teltene leiren. Vi kledde på oss i mørket og satte avgårde oppover kl 02.20. Vi var ikke alene. Dette var natten de fleste hadde ventet på. Det var stjerneklart og kaldt og en del vind. Vi gikk i rekke som avtalt oppover fra leiren mot pashtukov rocks. Det kom flere og flere hodelykter bak oss. Både øst og vest toppen var tydelig å skimte over oss. Etter ca 1.5t gange og 400høydemeter kjente vi alle at det kom til å bli en lang og kald natt/morgen. Vinden stod kontinuerlig på fra vest og pisket oss i høyresiden mens vi gikk oppover. Vi kunne se den rødlige morgensolen i horisonten til øst for toppen, men den traff oss aldri. På vel 5000m begynte gruppen virkelig å kjenne på elementene, noen mer enn andre. Kristoffer hadde mistet følelsen i føttene og kjente virkelig høyden. Han virket derimot oppegående og det ble besluttet å sende han ned alene. Dette er egentlig imot våre prinsipper men tatt i betraktning at fjellsiden var full av mennesker, snowcats og scootere følte vi oss trygg på beslutningen. Ca 100 høydemeter senere kjente også Morten at det var tid for å snu. Også han alene. (Kvelden i forveien viste også oksimeteret at nettopp Kristoffer og Morten hadde lavest oksigenmetning, men det er da bare teori?) Da gjenstod det fire. Disse fortsatte i godt tempo oppover fjellsiden, over traversen på østtoppen og til sadelen. Her hilste de første solstrålende velkommen, ikke et sekund for tidlig. 5325m, kaldt, økende vind men nå med sol i ryggen og toppen i sikte. Vi gikk fortere enn de fleste andre opp de siste bratte fjellsidene før vi endelig kunne se den lille toppen som markerer europas høyeste punkt. Ca kl 09.00 stod de fire gjenværende alene på toppen i sol fra blå himmel. Slettene i nord og fjellene i sør lå inntullet i et lavt skydekke. Det var kaldt og etter obligatorisk fotografering startet vi nedstigningen. Havregrøtens kalorier var forlengst brukt opp og det gikk på vilje. 2t senere ble de gratulert i teltleiren vel nede igjen. Da kom det frem at Kristoffer var blitt verre på sin nedstigning og ble funnet av noen russere som hjalp han på beina igjen etter en tilstand av høydesyke. Vi rev teltene, pakket sekkene og satte avgårde nedover mot skiheisene. Vel nede ved øverste heis viser det seg at de ikke går da det ikke er strøm. Alternativet; gå de 1500 høydemeterne ned til Azau i bunnen av dalen. Med sure bein og tunge sekker frister det lite men vel en times trav senere befant vi oss på en restaurant i dalbunnen. Mat ble spist og vi ble så kjørt til Cheget hvor vi nå ligger på hotell.

De tre siste dagene før hjemreise skal tilbringes i nettopp Cheget. Det er ikke stort å gjøre her, men det ryktes om massasje.”

 

Takk for denne gang.

 

 

 

T +47 992 76 790

 

NHH, Helleveien 30, 5045 Bergen