Denali

Denali

Alaska, 6194 meter

Denali, eller Mount McKinley, er med sine 6 194 moh. det høyeste fjellet i Nord Amerika, og en av ”The 7 Summits”. Det er også gjerne regnet som verdens kaldeste fjell, med temperaturer ned mot -40°C på nattestid. Sammen med vekslende vær fører dette til at det til tider er svært tøffe forhold. Dette gjør Denali til en krevende ekspedisjon, og det er regnet som en stor prestasjon å nå toppen.

Selv om Denali er kjent for sin kulde og til tider utfordrende forhold, blir det heller ikke spart på superlativene når fjellets skjønnhet skal beskrives.

Fjellet bestiges somregel i løpet av sommermånedene. Det tar omlag 10 - 14 dager å bestige fjellet.

 

Steinar Saltes reiseberetning følger under bilden.

Denali 2015

Steinar Saltes Reiseberetning

 

Dag 0 / 15.juni

Pakking og ordne kilder til masteroppgaven. Jeg er i innspurten av masteroppgaven og Ole Jakob er i innspurten av et konsulentoppdrag. Vi må for alvor rette fokuset mot avreise. Det ble en lang natt med pakking og forberedelser. I seng kl 0300.

 

Dag 1 / 16.juni -stod opp kl 0630. Første flight kl 1005 til London. Her spiste vi en bedre engelsk frukost. Fløy videre til Los Angeles og landet til slutt i Anchorage kl 0030 lokal tid inn i solnedgangen. 10timer bak Norge. Lang reisetid! Ankom nokså utslitte til Base Camp Anchorage etter en heftig innspurt før avreise samt en lang reise.. Fikk eget rom av verten Timothy på Base Camp Anchorage. I seng til kl 0230.

Dag 2 / 17. Juni. Tidlig opp igjen kl 0830 - matinnkjøp og ski må på plass., Vi bestemmer oss for å avvente med avreise til i morgen tidlig da vi ikke ser det som realistisk å nå buss kl 1230. Samtidig trenger vi å lande litt og mentalt omstille oss fra hektiske dager hjemme. Nydelig vær og sesongbeste i Anchorage, rundt 30 grader noe som ikke er vanlig i disse trakter.

Kjøpte middager, havregrynblanding og tørrmat i store mengder. Jeg måtte leie ski til 275 dollar- det lønner seg mao å ha utstyret på plass. Pakket og gjorde oss klar i Anchorage.

Dag 3 / 18. Juni- stod opp kl 0430

Hentet av Talkeetna taxi kl 0500 , møtte finansmannen Tim som jobbet på Wall Streeet og universitetslektor som jobbet på Columbia University i New York. De hadde begge sluttet i jobbene og startet et nytt foretak innenfor risikovurderinger. Før oppstart ville de bestige Denali. Dette var deres forsøk nr 2 etter å ha gitt seg i camp 4 på rundt 4300moh i mai. Kom til Talkeetna i 07-tiden. Besøkte Park Ranger Station, fikk brief av en hyggelig Mac Gyver type og utlevert dritebøtte. Fortærte en stor pizza hver og ble flydd ut i samen med tre brasilianere kl 17. Nydelig flytur! Pakket pulkene som vi fikk utlevert i basecamp, og sate i marjs kl 2030. Det ble en lang og slitsom tur til camp 1. Jeg veier på dette tidspunktet 75kg og vi har med oss 65kg hver, trolig sikret oss litt for godt på både mat og utstyrsiden. Framme etter ca 4,5timer. Rigget camp, spiste og la oss i halv tre tiå- handling krevde viljestyrke... vi var utslitt etter lang reis, lite søvn og tung start. Mentalt en smule sliten, men glad for å være skikkelig i gang. Endelig skal vi få noen litt roligere dager til fjells ;)

 

Dag 4 / 19. juni

Anbefalingene i disse tider var å stå tidlig opp eller gå nattestid når det er kaldest, grunnet faren for bresprekker og svake snøbroer. Grunnet melding i bc om mye snø på breen til årstiden å være, samt at temp trolig ikke går under null nattestid valgte vi å Sove litt utpå dagen. Utkjørte kropper, strålende sol og god utsikt opp på fjellet. Vi brukte dagen til å spise og drikke, gravde ned halvparten av havregryn-blandingen pluss andre ting vi ikke trengte med oss videre. 5-6kg her. Gikk i 17-tiden, kom frem i camp 2 i halv åtte tiden. Rigga oss skikkelig til, og fikk i oss mye mat. På veien gikk vi forbi noen grupper, men de fleste gikk videre til camp 3. Nydelig utsikt over dalen. I seng ca kl 0200.

 

Dag 5 / 20. juni

Sov lenge, stod opp i halv elleve tiå. Laga oss ein god frukost og satt i marsj ut på formiddagen. Steikende varmt og sol heile dagen, godt 30grader i sola men minus grader på natta. I dag kunne vi vri svette skjorter og sokker, herlig. Kom til camp 3 med all bagasjen, en etappe flere velger å gå i to omganger. Tøff etappe og begynner å kjenne tynnere luft på vel 3200meter. Fant ei dyp hole til å ha teltet. I seng ca kl 24.

 

Dag 6 / 21. juni

Her i høyden er det omlag 10minus grader om natta, men steikende sol på dagtid gjør at man kan stå i t-skjorte. Kom oss ikkje avgårde før ut på formiddagen, prøvde oss med ski men måtte ta dei av halvveis opp bakken da vi begge holdt på å skli ned igjen. Storsekkene var fullpakket. La igjen ski før ny bratt kneik. I alt tre bratte kneiker før windycorner- som i dag var heilt vindstille. Tåke då me passerte hjørnet, la igjen bagasje ca ein halv time før camp 4. Brukte fem timer opp, og om lag 1,5 time ned igjen. På kvelden braket det fælt i grunnen under oss, og vi både hørte og kjente to store knak i isbreen, det var et jordskjelv. Folk kom stormende ut av teltene sine og såg seg forundret rundt. Føltes da det stod på som om bakken under oss skulle gi etter. ein skummel opplevelse.

 

Dag 7 / 22. Juni

Stod opp og pakka ned telt, fremdeles strålende sol. NYC ankom fra sin dagstur før me gjekk i tolvtiå i Steikende sol. Vi ble etter hvert kjent for å komme sent i gang, men det var ingenting å si på progresjonen. Prøvde først å trekke pulk aleine, det gjekk ikkje. Trakk pulken begge to opp bakkene til bagasjen vår. Tungt å trekke all bagasjen på slutten av dagen. Fremme i halv seks tiå til tåke. Såg ikkje campen før vi gikk inn i den. Mye folk i campen, og flere skulle ned. Park-rangeren kunne forklare at slik ville det bli nokre dager. Vi fikk mat av amerikanske guider som var på vei ned. Etter dette kunne vi fråtse i tortillas, tørkede blåbær, mango, solbær, mountain, fikk også en del pasta bollognese, kake, med mer. Endelig kunne vi legge i fra oss real turmaten som vi allerede var godt lei av.

 

Dag 8 / 23. Juni

Sankthans. Kviledag i camp 4 på ca 4350meter etter tunge dager i forkant. NYC kom opp og campet ved siden av oss. Brukte dagen til å eda og drikke.

15minus om natta, nærmere 30 i sola på dagen.

 

Dag 9 / 24.Juni

Gjekk med dagstursekken til toppen av bakken fra camp 4. Tok oss nesten fire timer, satt på 4950 i ein liten time før me gjekk ned igjen. Dagstur på ca 7timer. Jordskjelv i det me stod rett under henget før fasttau, redd hele siden skulle løsne og guidene i lagene rundt oss ble også tydelig stresset. Frykten for skred lammet oss, og vi lå i tilfelle svært tynt an. Hele bakken beveget seg og ras var sannsynlig ettersom vi såg flere ras i området rundt camp. Følelsen av å være hjelpesløs og prisgitt omgivelsene var skremmende. Flere lag var på vei ned i det vi var på vei opp, og vi var omgitt av et par stressede guider som jaget sine turfølger ned.

 

Dag 10 / 25. Juni

Kviledag i camp. Mat og drikke. Tok bilder ved verdens ende. Nydelig! Snakket med NYC

 

Dag 11 / 26. Juni

Våknet til snø og vind. Hard dag opp til high camp. Gjekk i ti tiå og var framme i seks tiå etter ein kamp mot vind,kulde og snø. Ca null då me starta vel ti minus og snø etterkvart. Skummelt og tungt å forsere klippen med flere tusen meter ned på begge sider. Tyngste dagen eg har opplevd til nå. Halsen og luftveiene har fått kjørt seg, hoster kraftig. Slitne, men har troa på at dette går veien.

 

Dag 12 / 27.juni

Kviledag i highcamp. Lade batterier og kroppen. Gjøre klar til toppstøt dagen etterpå. Nærmere ti minus i teltet og trolig 20minus utenfor på dagtid. Er merkbart kaldere, og blir umiddelbart bitendekaldt når sola forsvinn. Dag med snø og sol- litt utsikt opp og ned på fjellet. Lite folk i leir, to grupper gjekk til toppen og to blei igjen. Et par gjekk ned. Uvisst om de lyktes.

 

Dag 13 / 28.juni

Mor sin bursdag og vårt toppstøt :-) vakna til 25minus i fortelteltet. Delvis skyet og frisk bris, men tilsynelatende godt toppstøt vêr. Formen er god, men hoster "mye". Kl 1115 setter vi avgårde. Klatrer Denalipass på ca 2,5timer, bratt og varmt ettersom solen steker rett på bakken og vi er kledd for toppstøt. Møter to grupper som ikke makter mer og har sett seg tvunget til å snu. Vi merker høyden godt, men er begge godt innafor det vi tåler. Pulsen er meget høy, men hodet er fremdeles fint. Ole Jakob leder an i god fart, eg må faktisk be om pauser av og til – tror ikke jeg har gjort det siden barndommen. Etter 7t kommer står vi på toppen, like etter gruppa som begynte to timer før oss. Går nesten heile dagen aleine foruten passeringen oss i mellom. Godt vêr på toppen, med litt skyer som tilslører litt. Formen er god, vi tar mange bilde. Tilbake i 21tiden etter 10 timer ute – vi har gått fort. Får beskjed om at det er på vei inn et lav trykk, og at parken mest sannsynlig blir stengt for innflyvninger på tirsdag.

 

Dag 14 / 29.juni - overnatter i highcamp, får i oss rikelig med mat. Hoster mye og er redd for å holde naboen våken før deres toppstøt dagen etter. Når vi står opp er det sol og skyer, men også sterk vind og snøføyk. Ingen i hc velger å støte denne dagen, vi returnerer i 12tiden mot bc. Tung pakning, men nå bærer det heldigvis nedover og vi har vært på toppen. Spent på nedstigningen på The ridge, her er det bratt, smalt og til tider glatt og utsatt. I enkelte parti er vi prisgitt hverandre og må for alt i verden unngå fall, men stort sett har vi en karabin festet til et anker. Det er flau vind og lett snøvær, tåke, sikten er dårlig men vi greier å orientere oss. Vi ankommer etterhvert camp4 i 18 tiden, graver frem pulken, og tømmer overskudd av havregryn og organisk avfall i bresprekk.

 

Dag 15 / 30.juni – Store deler av natten går med på å arbeide seg tilbake til BC i marsjen som har fått tilnavnet, death march. Vi forstår hvorfor og opplever kanskje dette som den tyngste etappen. Vi begynner å bli trøtt og lei, så da går vi etterhvert inn i arbeidsmodus. Isbreeen på det siste partiet har åpnet seg, og det siste stykket viser seg å være MYE lenger enn da vi gikk opp for bare snaue to uker siden. Graver opp bagasje, gjennomvåt. Den er gjennomvåt. Vi ankommer basecamå i 6-tiden, slitne, trøtte og veldig klar for å komme oss ut her i fra. Det er meldt storm dagen etter, og vi håper snøværet og tåken letter ut på morgenen. Vi hører med dama i «resepsjons» teltet og får beskjed om at det komme fly i 9-tiden. Konge, da kan vi få litt ettelengt hvile. Vi slår opp telt, fyrer opp ovnen og får på oss tørre klær. Halv ni kryper vi ut av telt, og blir møtt av en noe mutt resepsjonist dame som helst hadde sett at vi hadde fått teltet pakket ned allerede. Vi er utmattet, men pakke telt på under en halv time skal vi få til. Vi får en nydelig flytur ut av Denali-park – flyr i sammen med far og sønn pluss en tredjemann. De valgte å snu HC, og hadde da vært ute i 21 dager. Kunne fornøyde levere drite bøtte tilbake, og kjøpe oss patch som bevis på at vi har stått på toppen av nord amerikas høyeste fjell. Hurra! Ble møtt med stor interesse av flere nede på stasjonen, enkelte hadde lenge hatt en drøm om å gjøre det, og nå skulle de ha oppskriften på suksess. Vi ga dem oppskriften, du går, spiser, drikker, sover og håper på godt vær. Hvis Det fynket for oss. Takk for denne gang. Steinar hadde gått av 6 kg, og Ole Jakob

 

 

T +47 992 76 790

 

NHH, Helleveien 30, 5045 Bergen