Aconcagoa 2013

Aconcagua

Argentina, 6962 meter

REISEBREV

Dag 1

Tidlig opp for å ordne US dollar. 3timerskøer. Endte opp med svarteper. Ble uventet joinet av russere i mdz og ble derfor 4 timer forsinket for avreise til parken. Startet å gå ca 5. Slo opp telt i confluencia (ca 3300moh). Kl 21:30. Steg 2900hmeter den dagen.

 

Dag 2

Chilling og akklimatisering i confluencia. Tok en 3 timers tur innover dalen. Legesjekk, alle ok. vannet i confl var fult av magnesium, noe enkelte av oss merket på magen dagen etter.

 

Dag 3

0450 pakker og river telt, spiser frokost og setter i marsj kl 0600. 16 km og 1000hmeter og 10,5timer senere er vi endelig i BC (base camp) Plaza de Mulas. Den lange dagen var preget av en endeløs dal, ørkenforhold. Lite vann, sterk sol, lite mat og magnesiumsmage (fredrik). 700 av hmeterne kom på de siste 4 km og to timene… Vi sjekket inn i BC (4350moh) kl 1700 og forstod umiddelbart at soloklatrere er mindre verdt. Teltet ble slått opp ved siden av APA (foreningen for bærere på Aconcagua).

 

Dag 4

Både vann, toalett og teltplassering viser seg å være problematisk når man ikke reiser med de kommersielle. Etter frokost, gjorde vi turens hittils største tabbe og gikk akklimatiseringstur opp til neste camp (canada) på over 5000moh. Vi brukte også desverre ikke mer enn 2,5t. Tross denne smellen var lett hodepine den eneste reaksjonen. Etter turen spiste vi burger og drakk cola hos vår nye venn Franco. Senere på kvelden var det selvsagt nyttårsfeiring.

 

Dag 5

Hviledag, ble brukt til å pakke utstyr som skulle fraktes opp til canada dagen etter. Vi spiste og drakk så mye vi kunne og hadde legebesøk kl 1800. Legebesøk i både confl og BC er oblig og kreves for at man skal få bli hentet gratis ut dersom noe skjer. Alle hadde gode verdier; O2 i blodet: ca 85-90, puls: ca 80-90. Og blodtrykk: ca 130/80 (i snitt). Underveis på turen og spess i BC har vi blitt godt kjent med flere personligheter; Doktor fra Alaska, Klatrer fra Brasil, 3 nordmenn av ulik karakter og erfaring, 2 erketypiske amerikanere fra colorado (disse vil vi gå parrallelt med videre) i tillegg til Franco, og en del bærere. Vi er også de eneste i fjellet til nå som gjør alt selv og får dermed mye oppmerksomhet i BC.

 

Dag 6

Gikk akklimtur til Canada med ca 15kg utstyr. Slappet av i ca 2 timer på canada før vi returnerte ti middag og avslapping i teltet. Vi har lagt oss tidlig (ca 2100) hver kveld og går ikke ut av teltet før solen står opp (ca i 900 tiden), med mindre naturen kaller. Hver kveld i BC har også vært preget av RR i teltet.

 

Dag 7

Nok en rolig dag, sen frokost chatting med de vanlige som fremdeles er igjen i BC. Traff en ny gruppe nordmen på ti stk. Slo av en times prat før gikk rolig tur til refugi hotellet 500m fra BC (verdens høyestliggende hotell), som holder stengt (mest sannsynlig for alltid!). Deretter returnerte vi til nok et måltid som idag består av chorrizogryte som vi byttet til oss fra de 3 normennene. Vi gikk også innom legen for et siste besøk før vi flytter oppover (vi hadde alle veldig gode verdier og ble mer enn klarert for nye høyder). Deretter pakket vi alt klart for tidlig avreise imorgen tidlig. Vi er alle VELDIG klar for å flytte høyere opp og bli ferdig med dette fjellet!

 

Dag 8

Vi startet tidlig å spise frokost og rive telt. Vi fikk også lagt igjen en halvfull bossekk med utstyr vi ikke trenger lenger oppe. Denne fikk vi plassert i teltet til de 3 nordmennene til vi returnerer. Deretter startet vi turen for tredje gang (har gjort to tidligere akklimatiseringsturer) til Canada. I Canada var det ikke mye vann, så kvelden gikk med til å samle og rense vann.

 

Dag 9

Nok en nydelig og vindstille natt. Fantastisk utsikt fra canada. Vi drøste litt på morgenen, spiste FR (feltrasjon) frokost, og pakket rolig utstyret før vi startet turen mot Nido de Condores (Condores nest). Vi hadde planlagt å hente vann i ‘bekken’ til turen, men denne var igjenfrosset slik at vi måtte gå med lite og ingen vann i 4 timer opp til Nido (ca 5600moh). I Nido var det flere snøflekker og gode muligheter for snøsmelting. Det var en stor og fin campsite og vi fikk en god plass ikke langt fra Colorado duoen. Fredrik merket høyden i form av hodeverk, så første runde snøsmelting ble gjort av de to andre. Vi fikk også en nydelig solnedgang og stjerneklar førstenatt i Nido.

 

Dag 10

Avslapping i Nido. Snøsmelting og spising. Været var upåklagelig og vi fikk alle merke solen i form av solbrente ansikter og hender. Vi gikk ingenting den dagen.

 

Dag 11

Snøsmelting og aklimatiseringstur oppover mot Berlin/Colera (hihgcamp 2) på hhv 5900 og 5950moh. Vi gikk dog ikke mer enn til 5750moh. Dette var første tur i fjellstøvlene og de kjentes bra ut! Hittil har kun anmarsjsko blitt benyttet grunnet det varme og tørre været.

 

Dag 12

Rolig morgen med snøsmelting, frokost og riving av telt. Vi var vært i seng/soveposen til kl 21:00 hver kveld, og står opp i 9-10 tiden når solen er begynt å varme. Denne morgenen var intet unntak og vi startet turen mot Colera i 12 draget. Det er ikke mer enn en 2,5timers tur og vi tok oss god tid. Passerte Berlin (skitten og liten) og ankom Colera (5950moh) rundt kl 15:00. Det var veldig mange telt og mye som talte for ett folksomt toppstøt den natten. Vi smeltet snø og spiste vår nest siste (forhåpentligvis!) FR-middag før vi la oss i 21-tiden. Det var en stille natt preget av forventninger om hva vi hadde i vente, og dermed lite søvn.

 

Dag 13

Dagen er kommet! Vi stod opp kl 04:50 og smeltet vann til frokosten. Fikk på oss alle lagene med både ull og skall, oppe og nede. Sekkene ble pakket ferdig og frokostene fortært. Alt vannet vi hadde fylt på flasker kvelden i forveien var frosset men vi måtte naturligvis ta dem med. Natten var kald men rolig, og vi så titalls hodelykter slange seg oppover fjellsiden i sakte tempo. Vi var blant de siste som forlot camp Colera den morgenen kl 06:00 men tok raskt igjen flere. Det ble fort lyst og vi ble vitne til den fineste soloppgangen vi noensinne har sett. Overalt rundt oss var landet dekket av et skyteppe som solen kastet et oransje lys over. Vi var på vei til den høyeste toppen på vestlig- og sørlig halvkule! Stien slanget seg bratt oppover fjellsiden i ca 2 timer før vi nådde Indepencia Hut (ca 6200moh). Det var kaldt men solen varmet godt fra skyfri himmel. Vi var langt fra alene på stien og gikk nærmest i kø… Fra Indepencia Hut gikk vi sakte men sikkert videre og traverserte hele bredden av fjellet mot ‘Caven’ på ca 6600moh. Her hadde vi en velfortjent pause før vi startet på den siste men tyngste biten, Canaletaen. Denne 40grader bratte løse steinuren går fra Caven og ca 350m helt til toppen. Alle de foregående dagene kulminerte nå i de neste to timene! Fredrik fikk som vanlig hodeverk og måtte ty til Ibux. Det kunne bare gå en vei, opp! Vi slet oss oppover sammen med de to Coloradoerne, 4 skritt og så 5 min pause for å få igjen pusten. Det var tungt, veldig tungt! Tiden gikk og vi kom stadig nærmere målet. 50meter fra toppen går man nærmest på eggen mellom nord og sør toppen hvor det er 3000meter rett ned den kjente vertikale sørveggen. Så, endelig kl 13:00 lokal tid stod vi på toppen av selveste Aconcagua! Det var tilnærmet vindstille, sol og nesten ikke skyer. Vi hadde klart det! Uten støtte fra noen, bært alt utstyr hver meter fra første minutt helt selv, alt etter planen og uten så mye som en vannblemme! Ingen medikamenter ble inntatt (foruten Ibux!) og vi gjennomførte likevel! Vi tok en rekke bilder med og uten andre klatrere, og endte opp med å være på toppen i ca en time. Vi spiste smågodt og sjokolade og forberedte oss på returen! Én time senere var vi nede ved teltet igjen! (Det tok oss 7 timer å gå opp). Vi rev teltet og “løp” videre nedover til Nido hvor vi plukket med oss utstyr vi hadde lagt igjen der. Vi slo av en prat med de tre normennene som skulle ta toppstøtet fra Nido morgenen etter, og “løp” deretter videre ned til BC. Vi var ganske medtatt da vi ramlet inn i kjøkkenteltet til Franco kl 19:30 etter å ha vært på farten siden kl 06:00 samme dag. Han disket opp med tre-retters middag og vi pratet og spiste til kl ble 23:00.

 

Dag 14

Stod opp kl 06:00, pakket og satt imarsj kl 07:00 (uten frokost) nedover dalen mot Confluencia, 16 km og 1000hmeter lavere. Dalen er lang og varm og Fredrik og Ole Jakob endte opp med å gå i ullbokser for å oppnå best mulig lufting! Etter 4,5 timer var vi endelig i Confl. Der fikk vi ringt etter transport fra Puente del Inca til Mendoza kl 16:00 og vi hastet så videre mot parkens inngang/utgang. Ca kl 15:00 var vi omsider sjekket ut av parken etter to uker, og vel nede i Puente del Inca fikk vi frokost!? bestående av hamburger, pizza, cola og fanta. Transporten var 45 min for sen og ca 19:30 ankom vi byen. Reiseleder (Fredrik) fikk ordnet fire-stjernes hotell midt i sentrum for en billig penge og en dusj og litt snacks senere ligger vi i skrivende stund på hver vår seng og nyter sivilasjonens goder!

 

Takk for denne gang!

 

- Fredrik Hatlestad

 

DELTAKERE

 

Christian Frederik

 

Fredrik Hatlestad

 

Ole Jakob Kjølvik

 

T +47 992 76 790

 

NHH, Helleveien 30, 5045 Bergen